Honey I’m home

Etter ankomst med toget valgte vi den sporty veien til hotellet, på fotgjengerfeltet. Stadig vekk kikket vi feil vei idet vi krysset sterkt trafikkerte veier. Lærer vel kanskje å kikke til høyre før vi drar hjem, om vi overlever.

Siden vi var for tidlig til å sjekke inn fikk vi satt igjen våre verdifulle trillebager i hotellets resepsjon. Kursen ble deretter satt inn til sentrum, på andre siden av elven.

Her nøt vi ”Kick Ass Chili” som virkelig fikk frem svetten. Den ble raskt kjølt ned med dagens første øl……men ikke den siste. På vei tilbake til hotellet måtte vi jo bare stikke innom Kings Arms for å se om det var noen kjentfolk der, selv om ikke klokken var mer enn 14. Selvfølgelig var der det, Kirsten og Vigdis fra Borre og etter hvert Georg fra Gudvangen og ikke minst vår kjære tatovør fra Tyskland, Kai. Vi koste oss med et par øl før vi sjekket inn på hotellet og fikk oss en lengre middagslur. Det hadde begynt å mørkne da vi ikledde oss vikingklær og igjen gikk over broen.

Det var iskaldt ute. Den varme luften som møter enn når en åpner døren til en pub, sammen med surret av stemmer og den deilige duften som slår mot en; en blanding av svette vikinger, et gulv dekket av gammelt øl og et overforbruk av duftbriketter i en allerede dårlig ventilerte pissoarer, gir meg alltid den samme følelsen; ”Honey I’m home!”